Om stiftelsen

Hvordan søke?

Aktuelt

Kontakt oss

Hvem fikk støtte i:

x2006

x2005

x2004

x2003

x2002

x2001

x2000

x1999

x1998

x1997

x1996

x1995

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
 

Taket som energileverandør

  

Garasjen er bygd som alle andre. Leca som grunnmur på en betongring, på den bygges det videre vegger med reisverk, takstol og tak..

Taket som solfanger: undertak med takpapp og sløyfer (36x 98 mm).Det blir lakt på lekter og røde betong takstein.

På innsida. Avstengt segment ( mot sørveggen) lufta suges ned under mønet med ei vifte

Radialvifte med 530m3/time suger varmluft fra under taket ned i et steinlager.

Framtidig steinlager (rockbed) under garasjen: luftkanal i aluminium beskyttet av treverk

  Jeg er ikke ferdig med taket, men jeg har etter forslag fra svigerfaren min, Knut Haugen, som bygger garasjen sammen med meg "tatt i bruk" garasjeveggen (vanlig reisverk innvendig og panel utvendig) som peker mot sør.
Lufta varmes opp i veggen og strømmer videre oppover hvor den samles under mønet i en avstengt del av garasjeloftet. Lufta suges ned med ei vifte derifra og direkte inn i garasjen. Jeg har etablert et samarbeid med fysikklæreren Henning Wernøe ved Hamar Katedralskole (vgs.) som er også interessert i prosjektet.
De første resultatene ( varmegevinst) kan allerede bli dokumentert ved hjelp av en datalogger som jeg fikk låne fra skolen.
Siden det ikke finnes noen skreddersydde løsninger for anleggsstyring, har jeg bedt Sven Erik Grindvoll som er lærer ved yrkesskolen, Ankerskogen videregående skole, om å se på saken. Muligens kan eksemplet brukes som en utfordring i undervisning for elever som går på elektroteknisk utdanning.
Min egen vifte med en beskjeden kapasitet på 160m3 i timen ble også midlertidig erstattet med ei vifte med en kapasitet på 530 m3 i timen som jeg fikk låne fra Runar Vestli, en venn av meg som bor på samme boligfelt som meg.
Ved å involvere elever/ skolene i prosjektet, håper jeg å fokusere på mer bruk av solenergi og alternative løsninger for bruk av energi generelt.
I tillegg til det, har jeg hatt noen diskusjoner med den norske arkitekten Sture Larsen som bor i Østerrike (det landet jeg er oppvokst i).Han har drevet med solenergihusbygging der i mer enn 20 år. Jeg fikk en del veldig nyttige opplysninger og skal følge noen råd han har gitt meg.
I forbindelse med en studietur i førstkommende uke (med temaene skogbruk, bioenergi og også helhetlige konsepter i forhold til oppvarming, bygninger i massivtre etc., der jeg er guide for 37 deltakere ) skal vi bla. besøke Sture Larsen og se på noen av ?ekstremsolarhusene? som han betegner dem.
Ing. Knut Olsen, rørlegger på Hamar kan tenke seg å ta seg av installeringen av varmevekseleren Avslutningsvis vil jeg komme med mere konkrete , men likevel foreløpige resultater hittil.
På en ?mellomfin? soldag ( 4-5 timer sol og utetemperatur på 8 C grader) ligger utbytte fra veggsolfangeren (ca. 12 m2) mellom 15 og 20 kWh. Lufta varmes opp til 26 C grader.
Solfangerarealet skal jo økes med 40 m2 takflate til i alt ca. 50m2. Taket vil gi en lavere energigevinst per m2 enn solveggen. Det blir meget spennende å se på resultatene når taket tas i bruk.
Steinlageret er dessverre blitt oversvømt med smeltevann og må tørkes og tettes før det tas i bruk.
Testutstyret som jeg bruker på lånebasis er veldig nyttig og gir meg en pekepinn i forhold til den endelige dimensjoneringen av både vifte, varmeveksler og styringsenheten. Testutstyret erstattes etter hvert med utstyr i den endelige dimensjoneringen.
Jeg er kjempeglad over interessen/responsen/tilbakemeldingene som jeg får spesielt i nærmiljøet mitt.